Ei strofe frå eddadiktet Håvamål
Norrøn, original språk:
At hyggjandi sinni
skyli-t maðr hræsinn vera,
heldr gætinn at geði;
þá er horskr ok þögull
kemr heimisgarða til,
sjaldan verðr víti vörum,
því at óbrigðra vin
fær maðr aldregi
en mannvit mikit.
skyli-t maðr hræsinn vera,
heldr gætinn at geði;
þá er horskr ok þögull
kemr heimisgarða til,
sjaldan verðr víti vörum,
því at óbrigðra vin
fær maðr aldregi
en mannvit mikit.
Oversett til nynorsk:
Av sin eigen klokskap
kyte ingen,
men ver håvar i hug.
Når du gløgg og tagal
i gardane sviv,
du kjem ikkje brått i beit.
kyte ingen,
men ver håvar i hug.
Når du gløgg og tagal
i gardane sviv,
du kjem ikkje brått i beit.
Ein skal ikkje gå rundt og skryte av kor klok ein er, det kan vise seg at ein ikkje er så klok som ein trur. Teiar du still, kan ingen få taket på deg.
Dette er enno eit tema som kjem opp i fleire situasjonar den dag i dag. Ein skal ikkje seie alle meiningane sine i eit kvart tema. Nokon meiningar er kun sårande, og uviktige. Den kloke veit kva tid han eller ho skal snakke, eller ti stille. Dei som seiar uviktige og sårande komentarar for å trekje merksemde mot seg sjølve, reknast ikkje som den klokaste.
kjelde:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar