Særemne

Særemne

Problemstilling: Bruken av selvbiografisk stoff
- Jeg valgte denne problemstillingen pga boken min inneholder selvbiografisk stoff, noe som er veldig "inn" i tiden i dag. Boken min er skrevet i 1982 og skapte ingen debatt da, selvbiografiske bøker i dag, f.eks Knausgård sine skaper stor debatt. Hvorfor skapte ikke Tove Nilsen debatt for 29 år siden?

Hvordan opplevde jeg prosessen rundt særemnet?
- Oppgaven vi fikk var veldig vanskelig formulert og jeg forstod ingenting av selve oppgaven før jeg var på veiledning. Jeg var på veileningsamtale første gangen vi fikk tilbud om dette, og fikk forslag til problemstilling. Jeg endte opp med problemstillingen bruken av selvbiografisk stoff, og ville knytte boken til Tove Nilsen og debatten rundt Karl Ove Knausgård. Nå løsnet det og oppgaven ble mer intressan og forsåelig.

- Vi fikk et A3 ark som kunne brukes som disposisjon. Dette fungerte veldig bra for meg. Da jeg begynte å fylle inn stikkord i disposisjonen ble alt mye lettere og spennende å arbeide med. Jeg sendte også en mail til Cathrine Krøger, bokanmelder i dagbladet som anbefalte boken til oss og som hadde intervjuet Tove Nilsen. Jeg fikk et veldig bra svar som gjorde hele oppgaven mye bedre og enda bedre forsåelig.

- Jeg jobbet mye med oppgaven på skolen da vi fikk disponert tid, og ble ferdig i god tid før framføringen.

Hvordan var resultatet? Var jeg fornøyd eller ikke? Hvorfor?
- Jeg suns selv at resultatet ble bra og at jeg svarte på problemstillingen. Kunne egentlig tenke meg å hatt enda bedre tid på fremføringen slik at jeg kunne gått mer i dybden om hva det vil si å skrive selvbiografisk. Jeg prøvde å luke ut det jeg selv mener var viktigst og presenterte det.

Hvor fant jeg kildene mine? Hvordan vurderte jeg hvilke jeg ville bruke?
- Jeg begynte med å lese boken Skyskraperengler av Tove Nilsen. Deretter sende jeg en mail med spørsmål til Cathrine Krøger og forklarte problemstillingen min, og hva jeg ville fordype meg i. Jeg brukte hennes svar som hovedkilde, i og med at hun har intervjuet Tove Nilsen og kjenner veldig godt til saken rundt Knausgård. Jeg så et intervju om Kanusgård, og fant generelle fakta på internett i diverse artikler.

Jeg valgte å tro på de tingene som ble gjentatt i samtlige artikler om både Kanusgård og Nilsen og brukte dette i presentasjonen min.
Hvordan var det å arbeide med særemnet? Vanskelig, utfordrende, spennende?
- Særemnet var vanskelig i starten, men da jeg fant en problemstilling ble oppgaven spennende samtidig utfordrene. Jeg er veldig glad for at vi fikk fremføre særemnet muntlig og ikke en skriftlig innlevering.

Jeg mener selve ordet særemne er mer skremmende enn det selve oppgaven.

Haugtussa - Rogaland teater

Mandag 31 januar 2011 var vi Haugtussa på Rogaland teater. Vi fikk i oppgave å svare på tre spørsmål i etterkant av dette stykket.

1.Hvordan vurderer du oppsetningen på Rogaland teater? 

- Rogaland teater har satt opp stykket på en god måte. Senen var enkel og oversiktelig med få rekvisitter. Vi jobbet med stykket på forhånd slik at vi skulle få ett innblikk i hva stykket dreide seg om, hadde vi ikke gjennomgått stykket på forhånd er jeg redd at stykket hadde vært ganske uforståelig.

2.I hvilken grad synes du forarbeidet vi gjorde var nyttig for opplevelsen av dramaet?

- Forarbeidet gjorde at stykket ble forståelig. Hadde vi ikke hatt forarbeid hadde jeg antageligvis ikke forstått hva handlingene dreide seg om, og dermed mistet konsentrasjonen om stykket.

3.I hvilken grad mener du Haugtussa er relevant for ungdom i dag?

- Haugtussa er litt relevant i dag om at man vil gifte seg inn i rikdom, men også kjærlighet. De materielle verdiene står veldig sterkt i dagens samfunn, alle vil ha mest penger, reise på finest ferier, ha flest biler og størst hus.

http://media1.origo.no/-/cache/image/1588042_h9133ea895abc878e10ea_v1290588830_213x.jpeg

Henrik Wergeland

Hvordan er Wergeland som romantiker?

Henrik Wergeland er kanskje den eneste ”ekte” romantikeren fra Norge. Han brukte mye besjeling, følelser og metaforer i sine dikt og tekster.

Hvordan er Wergeland i forhold til opplysningstiden?

Wergeland ville opplyse folk gjennom tekstene sine om hvor bak mål det var å stenge ute jødene. Jødene var ikke annerledes folk enn de kristne.

Hvordan er Wergeland i forhold til det moderne porsjekt?

Det moderne prosjekt gikk ut på opplysninger og fornuft. Wergeland kjempet for de fattige, vanlige folk og spesielt jøder. Jødene hadde ikke tilgang til å gå inn i Norge pga en paragraf i grunnloven som sa at det var forbudt og være jøder i Norge. Jødene hadde drept Jesus, og hadde derfor ikke lov å oppholde seg i Norge. Loven mot jødene ble opphevet noen år etter at Henrik Wergeland døde.

Photostory!

Foredrag av middelalderprofessor Torstein Jørgensen

Professor Torstein Jørgensen hadde et fordrag for oss om middelalderen 22 oktober 2010. Det meste han snakte om handlet om vikingtiden, og middelalder epoken i Norge. Hvordan normene, reglene og omkristningen foregikk.

Han forteller at i 1070 skrev en mann med navn Adam av Bremen ned hvordan ting foregikk i Norge. Norge var det siste landet i verden, litt lenger ut i Nordsjøen gikk grensen der vannet datt nedover og ble kastet opp igjen. Det var dette de mente var grunnen til flod og fjerde. Båter som seilte utfor, var fortapt og ble frosset til is.

Pilgrimmer reiste fra hele Europa til Norge for å besøke den hellige byen Nidaros som Kong Olav den hellige var gravlagt i. Olav døde i 1030, derfor viser det at Norge hadde kontakt med resten av omverden siden pilgrimmer reiste til Nidaros allerede 40 år etter hans død. Det regnes at middelalderen startet i Norge på ca år 1000.

Vikingene var med og satte Norge på kartet. 739 angrep norske vikinger klosteret på Lindisfarne, dette regnes som starten på vikingtiden. De aller fleste forbinder vikingtiden med plyndring, krig, voldtekt og kidnapping noe som ikke stemmer helt. Vikingene var også gode handelsfolk. De reiste på egne handelstokter rundt om i hele Europa og Russland.

Da vikingene reiste på tokt, reiste de oftest ut i mai, og kom tilbake i september. Noen ganger hendte de at de reiste hjem tidligere om man savnet de hjemme eller noe spesielt skulle skje. Det kunne også hende at vikingene ville bosatte seg plasser de kom til der jorden var bedre, eller at de ikke hadde noe spesielt de ville hjem til. Kanskje en var sønn nr 5, kunne ikke arve gården eller noe spesielt og startet sin egen gård en annen plass. Noen av vikingene ble sammen med f. eks engelske jenter som også førte til at de bosatte seg i det tilfelle i England.

I vikingtiden snakket de alle landene i Nord-Europa germansk. De snakket ikke helt likt, men mer som ulike dialekter enn ulike språk. Derfor kunne de forstå hverandre.

Da vikingtiden startet, var Norge et land som ennå tilba de norrøne gudene. England hadde gått over til den kristne troen. Da Olav den hellige ble konge, ville han kristne Norge. Han tok med seg en prest, og reiste rundt i Norge for å kristne folket. Folket fikk valget om å bøte med livet, eller la seg døpe. De sa dette på en finere måte, de sa at de kunne få komme til valdhall (som er himmelen i den norrøne mytologien) med en gang, eller la seg døpe for å få folk med seg. Litt etter litt ble nordmenn kristnet.

Det meste med den kristne troen var ulikt fra det norrøne. De hadde kun en gud, som hadde en sønn og den hellige ånd. I den norrøne troen hadde de flere guder innenfor ulike retninger og hendeleser. De hadde andre helligdager og ulike måter å gravlegge folk på. De norrøne gravene var hauger som fulgtes opp med gjenstander som avdøde kunne ha med seg i det neste liv. De kristne gravene var flate, uten gjenstander. Føttene deres var vendt mot øst og hodet mot vest. Det var for solen stod opp i øst, og avdøde skulle reise seg å få solen i ansiktet. Etter år 950 var det kun gravlagt en hedninggrav i Rogaland.

Norge hadde en konge, men var likevel inndelt i 4 områder med litt ulike lover. En lov som var ulik var f. eks hvilke dyr som var rene eller urene å spise. Hest var alltid urent og ulovlig, noen plasser var katt og hund ulovlig, noen av plassene enten hund eller katt ulovlig å spise.

Ekteskapet var alltid arrangert, men de kunne nekte. Derfor fikk kvinnen litt mer status. Tidligere hadde ikke kvinnen hatt noen rettigheter, nå kunne hun nekte ett ekteskap. Ekteskapet måtte likevel være helt, fikk de ikke til en seksuell akt var ikke ekteskapet fullkomment, og derfor ugyldig.

Ei strofe frå diktet Håvamål

Ei strofe frå eddadiktet Håvamål

Strofe nr 6

Norrøn, original språk:

At hyggjandi sinni
skyli-t maðr hræsinn vera,
heldr gætinn at geði;
þá er horskr ok þögull
kemr heimisgarða til,
sjaldan verðr víti vörum,
því at óbrigðra vin
fær maðr aldregi
en mannvit mikit.

Oversett til nynorsk:

Av sin eigen klokskap
kyte ingen,
men ver håvar i hug.
Når du gløgg og tagal
i gardane sviv,
du kjem ikkje brått i beit.

Ein skal ikkje gå rundt og skryte av kor klok ein er, det kan vise seg at ein ikkje er så klok som ein trur. Teiar du still, kan ingen få taket på deg.

Dette er enno eit tema som kjem opp i fleire situasjonar den dag i dag. Ein skal ikkje seie alle meiningane sine i eit kvart tema. Nokon meiningar er kun sårande, og uviktige. Den kloke veit kva tid han eller ho skal snakke, eller ti stille. Dei som seiar uviktige og sårande komentarar for å trekje merksemde mot seg sjølve, reknast ikkje som den klokaste.  

kjelde:

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://en.wikivisual.com/images/4/41/IB_299_4to_Edda.jpg&imgrefurl=http://en.wikivisual.com/index.php/Prose_Edda&usg=__9hjL84BOJmrCnHxNE5xESQsrnQE=&h=1353&w=1000&sz=774&hl=no&start=1&sig2=Hmk4C9rtA4qDO6vL6qhMGQ&zoom=1&um=1&itbs=1&tbnid=KKm-IbM_-o7eOM:&tbnh=150&tbnw=111&prev=/images%3Fq%3Dedda%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DN%26rlz%3D1T4HPNN_noNO311NO311%26tbs%3Disch:1&ei=cgurTJXEKtCRjAfs-NjHBw

Dagens næringsliv vs VG

 Dagens næringsliv vs VG   

Dagens næringsliv har den blå logoen sin oppe til venstre. Under logoen vannrett over siden er ett oransje bander med hvit skrift på. Oppe til høyre er det et bilde av tre mennesker, en mann, en dame og en jente. Hovedoppslaget som dekker mesteparten av høyre side er av en mann med stor svart skift over. Til venstre helt nederts er det et bilde av en hvit og en mørk mann. Over mennene til venstre er det bilde av en mann med hvit skift over.

Dagens næringsliv tiltrekkes pga det store hovedoppslaget av mannen som ser stresset og utilfreds ut. De små sakene rundt mannen tiltrekker seg ikke like mye oppmerksomhet siden de er mye mindre. Bilde er et totalutsnitt av mannen. Bilde oppe til høyre og nede til venstre er tatt i froskeperspektiv. Bilde over bildet nede til venstre er tatt nært.

Fargene som er brukt i Dagens næringsliv er svake og nøytrale. De svake fargene og lyset gjør at avisen virker saklig og konkret. Teksten på avisen beviser at avisen er veldig konkret og saklig. Dette er ikke vanskelig å se ut ifra bildene, fargene og skriften som er valgt ut.

VG Har en rød logo med hvit skrift. Over logoen er det bilde av en mannlig fotballdommer og fire mannlige fotballspillere. Det er et stort rundt oppslag som strekker seg fra logoen, fra venstre side og nesten helt til høyre side. Nede til venstre er det en strekkode. Ved siden av strekkoden og mot høyre side står det skrevet noe med harde svarte bokstaver. Ved siden av skriften, helt til høyre står er det avbildet to menn. Over strekkoden er det skrevet noe med rød skrift.

VG har store oppslag som skriker ut nyheter fra bildene og fargene som er brukt. Det at de bruker store kraftige bokstraver i kraftige farger fremhever avisen og fanger blikket til forbipasserende. Det som står skrevet er til for å gjøre folk litt aggressive og vil lese mer om saken. Ut ifra det som står, bildene som er brukt og fargene gjør at avisen fenger lesere, men det er ikke alltid innholdet svarer seg til forventningene.

Dagens næringsliv er en avis som er helt saklig på alle måter, VG er på mange måter et ”sladreblad”. Dagens næringsliv har aldri oppe privatsaker som er uvesentlige for omverden, VG kan godt ha med et tilfeldig bryllup, en kjendis som har operert seg eller en bursdag bare for å være ”folkets-blad”.  Dagens næringsliv retter seg mest mot voksne lesere, mens VG retter seg mot alt.