fredag 22. oktober 2010

Foredrag av middelalderprofessor Torstein Jørgensen

Professor Torstein Jørgensen hadde et fordrag for oss om middelalderen 22 oktober 2010. Det meste han snakte om handlet om vikingtiden, og middelalder epoken i Norge. Hvordan normene, reglene og omkristningen foregikk.

Han forteller at i 1070 skrev en mann med navn Adam av Bremen ned hvordan ting foregikk i Norge. Norge var det siste landet i verden, litt lenger ut i Nordsjøen gikk grensen der vannet datt nedover og ble kastet opp igjen. Det var dette de mente var grunnen til flod og fjerde. Båter som seilte utfor, var fortapt og ble frosset til is.

Pilgrimmer reiste fra hele Europa til Norge for å besøke den hellige byen Nidaros som Kong Olav den hellige var gravlagt i. Olav døde i 1030, derfor viser det at Norge hadde kontakt med resten av omverden siden pilgrimmer reiste til Nidaros allerede 40 år etter hans død. Det regnes at middelalderen startet i Norge på ca år 1000.

Vikingene var med og satte Norge på kartet. 739 angrep norske vikinger klosteret på Lindisfarne, dette regnes som starten på vikingtiden. De aller fleste forbinder vikingtiden med plyndring, krig, voldtekt og kidnapping noe som ikke stemmer helt. Vikingene var også gode handelsfolk. De reiste på egne handelstokter rundt om i hele Europa og Russland.

Da vikingene reiste på tokt, reiste de oftest ut i mai, og kom tilbake i september. Noen ganger hendte de at de reiste hjem tidligere om man savnet de hjemme eller noe spesielt skulle skje. Det kunne også hende at vikingene ville bosatte seg plasser de kom til der jorden var bedre, eller at de ikke hadde noe spesielt de ville hjem til. Kanskje en var sønn nr 5, kunne ikke arve gården eller noe spesielt og startet sin egen gård en annen plass. Noen av vikingene ble sammen med f. eks engelske jenter som også førte til at de bosatte seg i det tilfelle i England.

I vikingtiden snakket de alle landene i Nord-Europa germansk. De snakket ikke helt likt, men mer som ulike dialekter enn ulike språk. Derfor kunne de forstå hverandre.

Da vikingtiden startet, var Norge et land som ennå tilba de norrøne gudene. England hadde gått over til den kristne troen. Da Olav den hellige ble konge, ville han kristne Norge. Han tok med seg en prest, og reiste rundt i Norge for å kristne folket. Folket fikk valget om å bøte med livet, eller la seg døpe. De sa dette på en finere måte, de sa at de kunne få komme til valdhall (som er himmelen i den norrøne mytologien) med en gang, eller la seg døpe for å få folk med seg. Litt etter litt ble nordmenn kristnet.

Det meste med den kristne troen var ulikt fra det norrøne. De hadde kun en gud, som hadde en sønn og den hellige ånd. I den norrøne troen hadde de flere guder innenfor ulike retninger og hendeleser. De hadde andre helligdager og ulike måter å gravlegge folk på. De norrøne gravene var hauger som fulgtes opp med gjenstander som avdøde kunne ha med seg i det neste liv. De kristne gravene var flate, uten gjenstander. Føttene deres var vendt mot øst og hodet mot vest. Det var for solen stod opp i øst, og avdøde skulle reise seg å få solen i ansiktet. Etter år 950 var det kun gravlagt en hedninggrav i Rogaland.

Norge hadde en konge, men var likevel inndelt i 4 områder med litt ulike lover. En lov som var ulik var f. eks hvilke dyr som var rene eller urene å spise. Hest var alltid urent og ulovlig, noen plasser var katt og hund ulovlig, noen av plassene enten hund eller katt ulovlig å spise.

Ekteskapet var alltid arrangert, men de kunne nekte. Derfor fikk kvinnen litt mer status. Tidligere hadde ikke kvinnen hatt noen rettigheter, nå kunne hun nekte ett ekteskap. Ekteskapet måtte likevel være helt, fikk de ikke til en seksuell akt var ikke ekteskapet fullkomment, og derfor ugyldig.

tirsdag 5. oktober 2010

Ei strofe frå diktet Håvamål

Ei strofe frå eddadiktet Håvamål

Strofe nr 6

Norrøn, original språk:
At hyggjandi sinni
skyli-t maðr hræsinn vera,
heldr gætinn at geði;
þá er horskr ok þögull
kemr heimisgarða til,
sjaldan verðr víti vörum,
því at óbrigðra vin
fær maðr aldregi
en mannvit mikit.

Oversett til nynorsk:
Av sin eigen klokskap
kyte ingen,
men ver håvar i hug.
Når du gløgg og tagal
i gardane sviv,
du kjem ikkje brått i beit.

Ein skal ikkje gå rundt og skryte av kor klok ein er, det kan vise seg at ein ikkje er så klok som ein trur. Teiar du still, kan ingen få taket på deg.

Dette er enno eit tema som kjem opp i fleire situasjonar den dag i dag. Ein skal ikkje seie alle meiningane sine i eit kvart tema. Nokon meiningar er kun sårande, og uviktige. Den kloke veit kva tid han eller ho skal snakke, eller ti stille. Dei som seiar uviktige og sårande komentarar for å trekje merksemde mot seg sjølve, reknast ikkje som den klokaste.  


kjelde: